Kolonisering betyr at mikroben er til stede uten at den gir sykdom.
Infeksjon er når mikrober, som bakterier, virus, sopp eller parasitter, trenger inn i kroppen, formerer seg og utløser reaksjoner eller symptomer.
Akutte infeksjoner kommer raskt, mens kroniske infeksjoner varer lenge, men de er ikke nødvendigvis uhelbredelige.
Du kan ha bakterier i halsen uten å være syk. Sykdom oppstår først når kroppen reagerer.
Hva er normalflora – og hva er en opportunist?
Normalflora er mikrober som lever fredelig på hud og slimhinner og som beskytter oss.
Når immunforsvaret svekkes, eller når mikroben havner i et område som normalt skal være sterilt, kan den samme mikroben gi sykdom.
Dette kalles en opportunistisk infeksjon.
En opportunist er altså en mikrobe som vanligvis ikke gir sykdom, men som kan gjøre det når kroppens forsvar er svekket eller når den havner på feil sted i kroppen.
Klassiske eksempler er E. coli fra tarmen, som kan gi urinveisinfeksjon ved kateter, og KNS fra huden, som kan gi proteseinfeksjon.
Escherichia Coli (E. Coli.)
Hva er patogenitet?
Patogenitet betyr evnen en mikrobe har til å framkalle sykdom.
Opportunister er lavpatogene.
Det betyr at de trenger særlige betingelser for å kunne gi sykdom, for eksempel en svekket vert, et fremmedlegeme eller at mikroben havner på feil sted i kroppen.
Høy patogenitet betyr at mikroben kan gjøre også friske personer syke.
Lav patogenitet betyr at mikroben vanligvis først gir sykdom når verten er sårbar.
Hva betyr virulens og virulensfaktorer?
Virulens er graden av skade en sykdomsfremkallende mikrobe kan forårsake.
Dette bestemmes av mikrobens virulensfaktorer.
Viktige virulensfaktorer er adheranse, som betyr at mikroben kan feste seg til vev, ofte ved hjelp av fimbrier.
En annen virulensfaktor er invasjon, som betyr at mikroben kan trenge inn i vev eller celler.
Mikroben kan også ha evne til spredning i vev, lymfe eller blod.
Toksiner er også viktige virulensfaktorer.
Eksotoksiner kan gi både lokal og systemisk skade.
Det er viktig å huske at ulike stammer av samme mikrobeart kan ha ulik virulens.
Hva er fimbrier?
Fimbrier er små, hårlignende strukturer på overflaten til mange bakterier.
De består av protein og fungerer som bakteriens festeorgan.
Ved hjelp av fimbrier kan bakterien binde seg til bestemte strukturer på menneskeceller.
Da blir den ikke så lett skylt bort, for eksempel av urin eller slim.
Denne evnen til å feste seg kalles adheranse, og den er en viktig virulensfaktor.
Mange bakterier klarer ikke å kolonisere vev uten fimbrier.
Da blir det som regel heller ingen sykdom.
Et klassisk eksempel er noen stammer av E. coli. Bare enkelte av dem har fimbrier som gjør at de kan feste seg til slimhinnen i urinveiene.
Disse kalles uropatogene og kan gi urinveisinfeksjon.
Du kan derfor tenke slik: Fimbrier gir feste, feste gir kolonisering, og kolonisering kan føre til infeksjon.
Structure of a bacterial cell.
Hva er adheranse?
Adheranse betyr evnen en mikrobe har til å feste seg til vertsceller.
Mikrober kan feste seg til menneskeceller, ofte ved hjelp av hårlignende strukturer som kalles fimbrier.
Uten denne festeevnen vil mange mikrober bli skylt bort, for eksempel av urin, slim eller andre kroppsvæsker.
Adheranse er ofte det første trinnet som gjør kolonisering og sykdom mulig.
Et klassisk eksempel er E. coli med fimbrier, som kan feste seg til slimhinnen i urinveiene og gi urinveisinfeksjon.
Invasjon
Invasjon betyr at mikrober trenger inn i vev eller celler, der de kan formere seg videre og gi sykdom.
For at dette skal skje, må mikroben ofte ha en inngangsport inn i kroppen.
Det kan for eksempel være et sår, en slimhinne eller et annet svakt punkt i kroppens barriere.
Stafylokokker kan vanligvis ikke trenge gjennom hel hud, men de kan invadere kroppen gjennom sår eller andre hudskader.
Mikrober som gir luftveisinfeksjoner, invaderer ofte gjennom slimhinnene i luftveiene.
Kapsel
Noen bakterier har en kapsel, altså et tykt ytre slimlag rundt seg.
Denne kapselen beskytter bakterien mot immunforsvaret.
Den gjør det vanskeligere for kroppens immunceller å oppdage og spise bakterien.
Dette kalles fagocytose.
Når bakterien lettere slipper unna immunforsvaret, får den større evne til å overleve i kroppen og gi sykdom.
Derfor regnes kapsel som en viktig virulensfaktor.
Pneumokokker og Haemophilus influenzae er eksempler på bakterier som kan ha kapsel.
Det er en av grunnene til at de ofte kan gi lungebetennelse.
Toksiner
Toksiner er giftstoffer som produseres av enkelte bakterier.
Disse stoffene kan bidra til sykdom ved å skade celler, vev eller normale funksjoner i kroppen.
Noen toksiner virker lokalt, altså der bakterien befinner seg.
Andre kan virke mer systemisk, det vil si at de påvirker kroppen som helhet.
Et eksempel er Vibrio cholerae, som produserer et enterotoksin.
Dette toksinet påvirker tarmen og kan føre til kraftig, vannaktig diaré.
Et annet eksempel er Clostridium tetani, som produserer et nevrotoksin.
Dette toksinet påvirker nervesystemet og kan føre til muskelstivhet og spastiske kramper.
Toksiner er derfor en viktig virulensfaktor, fordi de kan gjøre bakterier i stand til å forårsake betydelig skade og alvorlig sykdom.
Miljøkrav hos bakterier
Bakterier har ulike krav for å kunne overleve og formere seg.
De trenger blant annet riktig tilgang på næring, temperatur og oksygen.Noen bakterier kalles anaerobe.
Det betyr at de trives best i miljøer med lite eller ikke noe oksygen.
Enkelte anaerobe bakterier kan til og med hemmes eller dø hvis de utsettes for oksygen.
Derfor finner man ofte anaerobe bakterier i områder i kroppen der oksygennivået er lavt, for eksempel i dype sår, i abscesser og i bukhulen.
Ved infeksjoner med abscess i buken er det derfor vanlig å tenke på anaerobe bakterier som en mulig årsak.
Slike infeksjoner krever ofte både drenasje og antibiotika som virker mot anaerobe bakterier.
Anaerobe bakterier er altså bakterier som trives i miljøer med lite oksygen, og dette har betydning både for hvor de kan gi infeksjon og hvordan infeksjonen behandles.
Medfødt (uspesifikt) forsvar
Det medfødte forsvaret er kroppens raske førsteforsvar.
Det reagerer tidlig når mikrober prøver å komme inn i kroppen, og virker bredt uten å være rettet mot én bestemt mikrobe.Det består blant annet av hud, slimhinner og normalflora, som gjør det vanskeligere for mikrober å få feste og trenge inn i kroppen.
Kroppen bruker også kjemiske stoffer som kan hemme eller skade mikrober, for eksempel lysozym i tårer og slim.
Hvis mikrober slipper forbi barrierene, kan immunceller som fagocytter angripe og bryte dem ned.
Betennelsesreaksjon er også en del av det medfødte forsvaret og hjelper kroppen med å oppdage, begrense og bekjempe infeksjon tidlig.
Kort sagt er det medfødte forsvaret kroppens raske førstelinje: det hindrer mikrober i å komme inn, og angriper dem raskt hvis de slipper forbi.
Fagocytose
Fagocytose er en «spis-og-drep»-mekanisme der immunceller omslutter, tar opp og bryter ned mikrober.
Viktige fagocytter er særlig nøytrofile granulocytter i blodet og makrofager i vev.
Disse cellene er en del av det medfødte immunforsvaret og rykker tidlig ut når kroppen oppdager infeksjon.
Ved infeksjon kan det dannes puss.
Puss består hovedsakelig av døde fagocytter, bakterier, vevsrester og væske.
Kort sagt: nøytrofile granulocytter sirkulerer i blodet, mens makrofager finnes i vev og hjelper til med å fjerne mikrober og cellerester.
Betennelse (inflammasjon)
Betennelse, eller inflammasjon, er en generell reaksjon i kroppen som kan oppstå ved infeksjon, skade eller irritasjon.
Det betyr at betennelse ikke alltid skyldes mikrober.
Hensikten med inflammasjon er å tilkalle kroppens forsvar, begrense skade og starte reparasjon av vev.
De klassiske tegnene på betennelse er:
Rubor = rødme
Calor = varme
Tumor = hevelse
Dolor = smerte
Functio laesa = nedsatt funksjon eller funksjonstap
Rødme og varme oppstår fordi blodårene utvider seg og det strømmer mer blod til området.
Hevelse oppstår fordi væske og forsvarsstoffer lekker ut fra blodårene og inn i vevet.S
merte oppstår fordi betennelsen irriterer nerveender og fordi trykket i vevet øker.
Funksjonstap oppstår fordi området blir smertefullt, hovent eller skadet, slik at det ikke fungerer normalt.
Ved inflammasjon trekkes immunceller og kjemiske signalstoffer til området for å bekjempe mikrober eller rydde opp i skadet vev.
Dersom det er infeksjon i området, kan det også dannes puss. Puss består blant annet av døde immunceller, bakterier, vevsrester og væske.
Stages of sepsis infographic showing human body with highlighted organs going from systemic inflammatory response syndrome (sris) to sepsis and septic shock
Lymfangitt / lymfadenitt → bakteriemi → sepsis
En lokal infeksjon kan i noen tilfeller spre seg videre i kroppen. Derfor må man alltid vurdere både infeksjonsstedet og pasientens allmenntilstand.
Lymfangitt er betennelse i lymfeårer, ofte forårsaket av bakterier. Det kan vise seg som røde, varme og ømme striper i huden som strekker seg fra infeksjonsstedet mot nærliggende lymfeknuter.
Lymfadenitt betyr betente lymfeknuter. Knutene blir ofte hovne, ømme og smertefulle fordi de reagerer på infeksjon.
Bakteriemi betyr at bakterier finnes i blodet. Dette kan være forbigående og er ikke det samme som sepsis.S
epsis er en livstruende tilstand der en infeksjon utløser en feilregulert respons i kroppen, slik at det oppstår organsvikt.
Kort sagt: En infeksjon som først er lokal, kan spre seg via lymfesystemet eller blodbanen og i verste fall utvikle seg til sepsis.
Feber
Feber er en del av kroppens uspesifikke forsvarsreaksjon og oppstår ofte ved infeksjon, men kan også sees ved andre betennelsestilstander.
Når kroppstemperaturen stiger, kan immunforsvaret arbeide mer effektivt, og noen mikrober får dårligere vekstvilkår.
Moderat feber kan derfor være nyttig som en del av kroppens forsvar.
Svært høy feber belaster kroppen og kan være skadelig.
Kort sagt: Feber kan hjelpe kroppen i moderat grad, men høy feber må vurderes og følges opp.
Made with Bullet