đŸ””

Hjerte-lungeredning med hjertestarter

Hjerte-lungeredning med hjertestarter brukes nÄr en voksen person er bevisstlÞs og ikke puster normalt. MÄlet er Ä opprettholde minimumssirkulasjon til hjerne og hjerte til egensirkulasjon kommer tilbake eller kvalifisert hjelp overtar. HLR startes umiddelbart, og hjertestarter kobles til sÄ raskt som mulig. Hjertestarteren analyserer hjerterytmen og gir beskjed om det skal gis stÞt. Agonal respirasjon (gispende, unormal pust som ikke er normal pust) regnes ikke som normal pust.
notion image
Hva betyr AED?
Utenfor Norge, sĂŠrlig i engelsksprĂ„klige land, er hjertestartere ofte merket med forkortelsen AED. AED stĂ„r for Automated External Defibrillator. PĂ„ norsk betyr det automatisk ekstern defibrillator – altsĂ„ det vi til vanlig kaller en hjertestarter.
En AED er laget for Ä kunne brukes ogsÄ av personer uten helsefaglig bakgrunn. Apparatet analyserer hjerterytmen og gir tydelige instruksjoner om hva du skal gjÞre. Dersom det er nÞdvendig, forteller den nÄr stÞt skal gis. Derfor er det nyttig Ä kjenne igjen bÄde forkortelsen AED og symbolet for hjertestarter nÄr du er ute og reiser, leser engelsksprÄklig fagstoff eller oppholder deg pÄ flyplasser, kjÞpesentre og andre offentlige steder.

Vurdering av bevissthet, frie luftveier og pust

  • GĂ„ bort til personen.
  • Sjekk om personen reagerer pĂ„ tiltale og forsiktig risting i skuldrene.
  • Hvis personen ikke reagerer, Ă„pne luftveiene ved Ă„ bĂžye hodet varsomt bakover og lĂžfte haken frem.
  • Se, lytt og kjenn etter pust i maksimalt 10 sekunder.
  • Se om brystkassen hever seg.
  • Lytt etter pustelyder.
  • Kjenn etter luftstrĂžm fra munn eller nese.
  • Agonal respirasjon (gispende, unormal og ineffektiv pust) er ikke normal pust.
  • Hvis personen puster normalt, legg vedkommende i stabilt sideleie.
  • Hvis personen ikke puster normalt, start HLR straks.
notion image

Vurdering av bevissthet, frie luftveier og pust

  • GĂ„ bort til personen.
  • Sjekk om personen reagerer pĂ„ tiltale og forsiktig risting i skuldrene.
  • Hvis personen ikke reagerer, Ă„pne luftveiene ved Ă„ bĂžye hodet varsomt bakover og lĂžfte haken frem.
  • Se, lytt og kjenn etter pust i maksimalt 10 sekunder.
  • Se om brystkassen hever seg.
  • Lytt etter pustelyder.
  • Kjenn etter luftstrĂžm fra munn eller nese.
  • Agonal respirasjon (gispende, unormal og ineffektiv pust) er ikke normal pust.
  • Hvis personen puster normalt, legg vedkommende i stabilt sideleie.
  • Hvis personen ikke puster normalt, start HLR straks.
notion image

Varsling

  • Hvis personen er bevisstlĂžs og ikke puster normalt, skal det varsles umiddelbart.
  • I institusjon fĂžlges lokale rutiner, for eksempel stansteam eller 113.
  • Utenfor institusjon ringes 113.
  • Hvis andre er til stede, varsler de mens du selv starter HLR.
  • Hvis du er alene og mĂ„ ringe selv, bruk telefon pĂ„ hĂžyttaler.
  • Gi kort og tydelig beskjed om at personen er bevisstlĂžs og ikke puster normalt.
  • Oppgi hvor du er, hva som har skjedd og hva som er gjort.
  • FĂžlg eventuelle instruksjoner du fĂ„r mens HLR pĂ„gĂ„r.

ISBAR ved varsling

  • I = Identifikasjon
  • S = Situasjon
  • B = Bakgrunn
  • A = Aktuell vurdering
  • R = RĂ„d / respons
Kort eksempel pÄ varsling
  • «Dette er XXX pĂ„ avdeling X.»
  • «Jeg er hos en voksen person som er bevisstlĂžs og ikke puster normalt.»
  • «HLR er startet, og hjertestarter er pĂ„ vei / kobles til nĂ„.»
  • «Jeg trenger akutt hjelp.»

Start HLR og slÄ pÄ hjertestarteren

I praksis er poenget ikke et bestemt antall kompresjoner fĂžr hjertestarteren, men dette:

  • begynn med kompresjoner med en gang
  • sett pĂ„ hjertestarter sĂ„ fort det lar seg gjĂžre
  • avbryt bare nĂ„r hjertestarteren ber om analyse eller nĂ„r elektrodene mĂ„ festes
  • Legg personen pĂ„ rygg pĂ„ hardt underlag.
  • Hvis personen ligger i seng, rett ut sengen og fjern hodeputen.
  • Bruk hjertebrett ved behov.
  • Hvis dette ikke er mulig, flytt personen forsiktig ned pĂ„ gulvet fĂžr HLR startes.
  • Start HLR umiddelbart med 30 brystkompresjoner og 2 innblĂ„sninger.
  • Hvis dere er to, fortsetter den ene med HLR mens den andre slĂ„r pĂ„ hjertestarteren og gjĂžr den klar.
  • Hvis du er alene, start HLR fĂžrst og koble til hjertestarteren sĂ„ snart den er tilgjengelig.
  • Hold pausene i kompresjonene sĂ„ korte som mulig.
  • Ved drukning eller kvelning (hypoksi, altsĂ„ oksygenmangel) start med 5 innblĂ„sninger fĂžrst.
  • FĂžlg taleinstruksjonene fra hjertestarteren videre.
notion image

Sett elektrodene pÄ personen og fÞlg taleinstruksjonene

  • Sett elektrodene pĂ„ personen sĂ„ snart hjertestarteren er klar.
  • Hvis dere er to, festes elektrodene mens HLR pĂ„gĂ„r.
  • Fest den ene elektroden rett under kragebeinet og til hĂžyre for brystbeinet.
  • Fest den andre elektroden pĂ„ venstre side av brystkassen, omtrent en hĂ„ndsbredde nedenfor armhulen.
  • Se pĂ„ tegningen pĂ„ elektrodene hvis du er usikker pĂ„ plasseringen.
  • FĂžlg taleinstruksjonene fra hjertestarteren.
  • NĂ„r hjertestarteren analyserer hjerterytmen, mĂ„ ingen ta pĂ„ personen.
  • Stopp bare kompresjonene nĂ„r hjertestarteren ber om det.
  • Fortsett HLR igjen sĂ„ snart hjertestarteren gir beskjed.

FĂžlg instruksjonene og fortsett HLR

  • Fortsett HLR med 30 brystkompresjoner og 2 innblĂ„sninger.
  • FĂžlg taleinstruksjonene fra hjertestarteren hele tiden.
  • Stopp bare nĂ„r hjertestarteren ber om analyse, eller nĂ„r stĂžt skal gis.
  • Start kompresjoner igjen sĂ„ raskt som mulig etter analyse eller stĂžt.
  • Fortsett til personen viser tydelige tegn til liv.
  • Fortsett til personen begynner Ă„ puste normalt.
  • Fortsett til annet kvalifisert helsepersonell overtar.

Kort overlevering ved behov

  • Gi en kort muntlig rapport om hva som har skjedd.
  • Oppgi nĂ„r personen ble funnet, nĂ„r HLR ble startet og hvordan hjertestarteren har blitt brukt.
  • Si fra om personen har vist tegn til liv eller endring underveis.

Teori

Hvorfor hjertestarter brukes

En hjertestarter brukes tidlig ved hjertestans fordi noen hjerterytmer kan behandles med elektrisk stĂžt. Hjertestarteren analyserer hjerterytmen og gir bare beskjed om stĂžt hvis den registrerer en sjokkbar rytme. Den “starter” altsĂ„ ikke hjertet direkte, men kan avbryte en farlig rytme slik at hjertet fĂ„r mulighet til Ă„ komme tilbake i en mer effektiv rytme. Derfor skal HLR startes umiddelbart, mens hjertestarter kobles til sĂ„ raskt som mulig.

Hvorfor brystkompresjoner og hjertestarter mÄ brukes sammen

Brystkompresjoner og hjertestarter har ulike oppgaver ved hjertestans. Brystkompresjonene lager en kunstig sirkulasjon som presser litt blod frem til hjerne og hjerte. Hjertestarteren kan bare gi stÞt hvis den finner en sjokkbar rytme, men stÞtet alene er ikke nok hvis kroppen samtidig ikke fÄr sirkulasjon. Derfor mÄ HLR startes med en gang og pausene holdes sÄ korte som mulig. MÄlet er bÄde Ä holde i gang blodstrÞmmen og Ä gi hjertet best mulig sjanse til Ä komme tilbake i en rytme som kan gi egen puls.

Hvorfor hjertestarter ikke alltid gir stĂžt

Hjertestarteren analyserer hjerterytmen og gir bare beskjed om stÞt nÄr rytmen er sjokkbar. Hvis rytmen ikke er sjokkbar, vil hjertestarteren si at sjokk ikke er anbefalt. Da er det fortsatt HLR som er riktig behandling. Det betyr at man ikke mÄ vente pÄ stÞt, men fortsette med brystkompresjoner og innblÄsninger slik at kroppen fÄr mest mulig sirkulasjon og oksygen mens man fÞlger videre instruksjoner fra hjertestarteren.

Hvorfor elektrodene mÄ plasseres riktig

Elektrodene leder strÞmmen fra hjertestarteren gjennom brystkassen og hjertet. Derfor er riktig plassering viktig. Den ene elektroden festes under hÞyre kragebein, og den andre festes pÄ venstre side av brystkassen nedenfor armhulen. Da gÄr strÞmmen best mulig gjennom hjertet. Feil plassering kan gjÞre behandlingen mindre effektiv. Elektrodene skal sitte godt fast pÄ tÞrr hud, og hjertestarterens tegninger og taleinstruksjoner skal fÞlges.

Hvorfor man mÄ ha korte pauser i kompresjonene

Brystkompresjonene virker bare mens de faktisk utfÞres. Hver gang man stopper, faller blodstrÞmmen raskt. Derfor skal pausene vÊre sÄ korte som mulig, ogsÄ nÄr hjertestarteren kobles til og brukes. Man stopper bare nÄr hjertestarteren ber om analyse, eller nÄr stÞt skal gis. Deretter startes kompresjonene igjen med en gang. Dette kalles Ä redusere hands-off-tid (pauser uten kompresjoner).

Hva som menes med sjokkbar og ikke-sjokkbar rytme

Ved hjertestans kan hjertet ha ulike elektriske rytmer. Noen rytmer er sjokkbare, det vil si at et elektrisk stÞt kan vÊre riktig behandling. Andre rytmer er ikke-sjokkbare, og da vil hjertestarteren ikke anbefale stÞt. Derfor analyserer hjertestarteren alltid rytmen fÞr den eventuelt ber om stÞt. Hvis rytmen ikke er sjokkbar, er det HLR som mÄ fortsette. Det viktigste er derfor ikke Ä hÄpe pÄ stÞt, men Ä holde i gang gode brystkompresjoner og fÞlge instruksjonene videre.

Sikkerhet ved bruk av hjertestarter

NÄr hjertestarteren analyserer rytmen eller et stÞt skal gis, mÄ ingen ta pÄ personen. Det er derfor viktig Ä se raskt over at ingen er i kontakt med pasienten, sengen eller utstyr som stÄr i direkte forbindelse med kroppen. Den som betjener hjertestarteren har ansvar for Ä gi tydelig beskjed fÞr stÞt, slik at behandlingen kan gjennomfÞres trygt. SÄ snart analyse eller stÞt er ferdig, skal HLR fortsette med en gang.

Spesielle situasjoner

Ved drukning eller kvelning (hypoksi, altsÄ oksygenmangel) startes HLR med 5 innblÄsninger fÞr videre 30:2. Dette er fordi problemet ofte skyldes mangel pÄ oksygen, og ventilasjon derfor er ekstra viktig fra starten. Hvis man er to hjelpere, kan den ene utfÞre HLR mens den andre henter og klargjÞr hjertestarteren. NÄr hjertestarteren er koblet til, skal begge fortsatt arbeide slik at pausene i kompresjonene blir sÄ korte som mulig.

⚠ Hva hjertestarteren faktisk kan og ikke kan gjĂžre

Hjertestarter er det vanlige navnet, men apparatet starter ikke hjertet direkte. Det analyserer hjerterytmen og kan bare gi stÞt hvis rytmen er sjokkbar, for eksempel ved ventrikkelflimmer eller pulslÞs ventrikkeltakykardi. Ved asystole (flatline, altsÄ ingen mÄlbar elektrisk aktivitet) eller PEA (pulslÞs elektrisk aktivitet, altsÄ elektrisk aktivitet uten effektiv puls) vil hjertestarteren ikke anbefale stÞt. MÄlet med stÞtet er Ä avbryte en farlig elektrisk rytme, slik at hjertet kan fÄ mulighet til Ä komme tilbake i en rytme som kan gi egen puls. Derfor mÄ HLR startes umiddelbart og fortsette selv om hjertestarteren ikke anbefaler stÞt.
Â