đŸ””

Hjerte-lungeredning (HLR) voksne

Hjerte-lungeredning (HLR) brukes nÄr en voksen person er bevisstlÞs og ikke puster normalt. MÄlet er Ä holde i gang en minimumssirkulasjon til hjerne og hjerte fram til personen fÄr tilbake egen sirkulasjon, eller annet kvalifisert helsepersonell overtar.
HLR bestÄr av brystkompresjoner og innblÄsninger i forholdet 30:2. Det viktigste er Ä komme raskt i gang, jobbe med riktig teknikk og holde pausene sÄ korte som mulig.
Kort sagt: Du skal tenke: reagerer personen? puster personen normalt?
hvis nei → varsle og start HLR umiddelbart.
Det er sĂŠrlig viktig Ă„ huske at agonal respirasjon ikke er normal pust. Personen kan derfor se ut som om han eller hun “puster litt”, men likevel vĂŠre i hjertestans.
Tidlig og god HLR kan Ăžke sjansen for overlevelse betydelig, spesielt sammen med tidlig varsling og tidlig defibrillering.

Hva trenger du? (utstyr)

HLR kan startes uten utstyr. Det viktigste er Ă„ komme raskt i gang.
Du kan bruke:
  • ansiktsduk eller pocketmaske til innblĂ„sninger
  • hjertebrett ved behov hvis personen ligger pĂ„ mykt underlag
  • eventuelt hansker hvis de er raskt tilgjengelige uten Ă„ forsinke oppstart
 

GjennomfĂžring

notion image
Vurder bevissthet, Ă„pne luftveien og kontroller pust
GÄ raskt bort til personen og undersÞk om vedkommende reagerer pÄ tiltale og forsiktig risting.
Hvis personen ikke reagerer:
  • Ă„pne luftveien ved Ă„ bĂžye hodet forsiktig bakover og lĂžfte haken opp.
  • Se, lytt og kjenn etter normal pust i maks 10 sekunder:
  • se om brystkassen hever seglytt etter pustelyderkjenn etter luftstrĂžm mot kinnet
Hvis personen ikke puster normalt, eller bare har agonal respirasjon (gispende, unormal pust som kan ses ved hjertestans), skal dette regnes som ikke normal pust.
Hvis personen puster normalt:
legg vedkommende i stabilt sideleie (sideleie som holder luftveien Ă„pen), sĂžrg for frie luftveier og observer videre til hjelp overtar.

Varsle umiddelbart

Hvis personen er bevisstlĂžs og ikke puster normalt:
  • I institusjon: fĂžlg lokale rutiner, tilkall stansteam eller ring 113 etter gjeldende rutine
  • Utenfor institusjon: ring 113
  • Hvis andre er til stede: fĂ„ noen til Ă„ varsle mens du selv starter HLR straks
  • Hvis du ringer selv: sett telefonen pĂ„ hĂžyttaler sĂ„ du kan starte HLR samtidig

Muntlig varsling – bruk ISBAR

Ved varsling eller overlevering kan du bruke ISBAR (en fast struktur for muntlig rapportering):
I – Identifikasjon: hvem du er, hvor du er, og hvem pasienten erS – Situasjon: hva som skjer nĂ„B – Bakgrunn: relevant informasjon om pasienten hvis du vet detA – Aktuell vurdering: din vurdering av tilstandenR – RĂ„d / respons: hva du trenger hjelp til nĂ„
  • I – Identifikasjon: hvem du er, hvor du er, og hvem pasienten er
  • S – Situasjon: hva som skjer nĂ„
  • B – Bakgrunn: relevant informasjon om pasienten hvis du vet det
  • A – Aktuell vurdering: din vurdering av tilstanden
  • R – RĂ„d / respons: hva du trenger hjelp til nĂ„
Eksempel:
“Dette er XXX, sykepleierstudent pĂ„ rom 12. Jeg er hos en voksen pasient som er bevisstlĂžs og ikke puster normalt. Pasienten reagerer ikke pĂ„ tiltale eller risting. Jeg mistenker hjertestans og trenger akutt hjelp nĂ„.”
Agonal respirasjon (gispende, ineffektiv pust) er ikke normal pust

Start HLR med 30 brystkompresjoner

  • Hvis personen er bevisstlĂžs og ikke puster normalt, starter du HLR med 30 brystkompresjoner (30 trykk pĂ„ brystet).
  • Legg personen pĂ„ rygg pĂ„ hardt underlag.
  • Hvis personen ligger i seng, bĂžr du rette ut sengen, fjerne puten og bruke hjertebrett (hard plate under overkroppen) hvis det finnes.
  • Blottlegg brystkassen hvis du rekker det uten Ă„ forsinke oppstarten unĂždig.
  • Plasser hĂ„ndbaken (den nederste delen av hĂ„ndflaten) midt pĂ„ brystbenet (det flate beinet midt foran pĂ„ brystkassen).
  • Legg den andre hĂ„nden oppĂ„ og lĂ„s grepet.
  • Hold armene strake og plasser skuldrene rett over hendene.
  • Trykk rett ned med egen kroppsvekt.
Kompresjonene skal vĂŠre:
  • ca. 5 cm dype, men ikke dypere enn 6 cm
  • i en takt pĂ„ 100–120 per minutt
  • med minst mulig pauser
Du skal slippe brystet helt opp mellom hvert trykk, slik at hjertet fÄr fylt seg igjen med blod.

Viktig Ă„ huske:

  • Du skal trykke midt pĂ„ brystbenet, ikke for langt ned mot brystbenspissen.
  • For grunne kompresjoner gir dĂ„rlig effekt.
  • For lange pauser mellom kompresjonene reduserer sirkulasjonen raskt.
  • Du skal ikke stoppe opp for Ă„ “sjekke litt hele tiden”. NĂ„r du har startet, fortsetter du.

🛑 Unntak

Ved hjertestans som skyldes drukning eller kvelning (oksygenmangel / hypoksi), starter man med 5 innblÄsninger fÞrst, fÞr videre HLR.

Gi 2 rolige innblÄsninger etter 30 kompresjoner

  • Etter 30 brystkompresjoner gir du 2 innblĂ„sninger (ventilasjoner = pust som du blĂ„ser inn i pasienten).SĂžrg for frie luftveier ved Ă„ bĂžye hodet bakover og lĂžfte haken opp.
  • Legg eventuelt en ansiktsduk eller pocketmaske (enkelt beskyttelsesutstyr for innblĂ„sning) over munnomrĂ„det hvis det er tilgjengelig uten Ă„ forsinke deg unĂždig.
  • Klem sammen den myke delen av nesen med tommel og pekefinger.Legg leppene tett rundt pasientens munn.
  • BlĂ„s rolig inn i omtrent 1 sekund.Se etter at brystkassen hever seg.LĂžft munnen bort igjen og se at brystkassen synker fĂžr neste innblĂ„sning.
  • Gi deretter Ă©n innblĂ„sning til pĂ„ samme mĂ„te.
  • InnblĂ„sningene skal vĂŠre rolige og kontrollerte. Du skal bare blĂ„se inn nok luft til at brystkassen hever seg.

Viktig Ă„ huske:

  • For kraftige eller for raske innblĂ„sninger kan fĂžre til at luft gĂ„r ned i magesekken i stedet for lungene.
  • Hvis brystkassen ikke hever seg, mĂ„ du tenke luftvei fĂžrst:
      • Ă„pne luftveien pĂ„ nytt med hodet bakover og haken opp, og prĂžv igjen.
  • Oppholdet i kompresjonene skal vĂŠre sĂ„ kort som mulig.

Fortsett HLR i rytmen 30:2

  • Fortsett med 30 brystkompresjoner og 2 innblĂ„sninger i fast rytme
  • til:personen viser tegn til livpersonen begynner Ă„ puste normalt
  • annet kvalifisert helsepersonell overtar
  • du blir fysisk ute av stand til Ă„ fortsette
  • NĂ„r du fĂžrst har startet HLR, skal du jobbe sĂ„ kontinuerlig som mulig. Pauser i kompresjonene skal vĂŠre kortest mulig.

Hvis du er alene

  • Veksle raskt mellom 30 kompresjoner og 2 innblĂ„sninger
  • UnngĂ„ unĂždvendige stopp
  • Du skal ikke avbryte HLR for Ă„ drive med nye vurderinger hele tiden

Hvis dere er to hjelpere

  • Den ene komprimerer, den andre gir innblĂ„sninger og gjĂžr seg klar til Ă„ overta
  • Bytt omtrent hvert 2. minutt fordi kompresjoner er tungt arbeid og kvaliteten fort faller nĂ„r man blir sliten
  • Byttet skal skje raskt, med minst mulig hands-off tid (pause uten brystkompresjoner)
Det gjÞr ikke noe om en ventilasjon hoppes over under et raskt bytte. Det viktigste er at pausene i kompresjonene blir sÄ korte som mulig.

NĂ„r skal du stoppe?

Du avslutter HLR hvis:
  • pasienten vĂ„kner
  • pasienten begynner Ă„ puste normalt
  • kvalifisert helsepersonell tar over
Hvis pasienten fÄr tilbake pust eller tydelige tegn til liv, mÄ du igjen sÞrge for frie luftveier og observere personen nÞye til hjelp overtar.

Teori bak HLR

NĂ„r starter du HLR?

HLR startes nÄr en voksen person er:
  • bevisstlĂžs
  • og ikke puster normalt
Det er ikke nÞdvendig Ä bruke lang tid pÄ ekstra vurderinger. Hvis personen ikke reagerer og ikke har normal pust, skal du tenke hjertestans til det motsatte er bevist og starte HLR raskt.
Det er viktig Ă„ huske at agonal respirasjon (gispende, unormal, ineffektiv pust som kan komme ved hjertestans) ikke regnes som normal pust. En person kan derfor se ut som om han eller hun “puster litt”, men likevel trenge HLR.
Hvis personen er bevisstlĂžs, men puster normalt, skal du ikke starte HLR. Da sĂžrger du for frie luftveier, legger personen i stabilt sideleie og observerer videre.

Hvorfor er brystkompresjoner sÄ viktige?

Brystkompresjoner er det viktigste tiltaket i HLR. NÄr du trykker ned brystkassen, blir hjertet klemt sammen mellom brystbenet og strukturene bak. Da presses blod ut i kroppen. NÄr du slipper opp igjen, fylles hjertet med blod pÄ nytt.
PÄ den mÄten lager du en kunstig sirkulasjon som kan fÞre litt blod videre til de viktigste organene, sÊrlig:
  • hjernen
  • hjertet
Denne sirkulasjonen er mye dÄrligere enn kroppens egen, men den kan vÊre nok til Ä kjÞpe tid til hjelp kommer og til hjertet eventuelt kan startes igjen med defibrillering.

Derfor mÄ kompresjonene vÊre gode

For at brystkompresjonene skal ha effekt, mÄ de vÊre:
  • dype nok: ca. 5 cm hos voksne
  • raske nok: 100–120 per minutt
  • med full tilbakeslag: brystkassen mĂ„ fĂ„ heve seg helt mellom hvert trykk
  • med minst mulig pauser
Hvis du trykker for svakt, for sakte eller stopper for mye, faller sirkulasjonen rask

Hvorfor pauser er sÄ uheldige

Hver gang du stopper kompresjonene, stopper du ogsÄ den kunstige sirkulasjonen. Det tar flere kompresjoner fÞr du bygger opp litt trykk igjen. Derfor er lange pauser veldig uheldige.
Det er nettopp derfor man sier at:
  • pausene skal vĂŠre sĂ„ korte som mulig
  • bytte mellom to hjelpere skal gĂ„ raskt
  • man ikke skal stoppe hele tiden for Ă„ “sjekke litt”

Hva er agonal respirasjon?

Agonal respirasjon er gispende, unormal og ineffektiv pust som kan oppstÄ ved hjertestans. Det ser ikke ut som vanlig rolig pust. Personen kan for eksempel:
  • gispe
  • trekke pusten sjeldent og uregelmessig
  • lage snorkende eller rare pustelyder
  • ha enkelte dype drag uten normal pusterytme
Dette kan lure deg til Ă„ tro at personen fortsatt puster, men agonal respirasjon regnes ikke som normal pust.
Normal pust er regelmessig og gir tydelig heving og senking av brystkassen i en rolig rytme.
Agonal respirasjon er ofte:
  • langsom
  • uregelmessigs
  • tĂžyende
  • gispende
  • uten normal rytme
Viktig i eksamen
Sensor vil ofte se om du forstÄr at:
  • personen kan “puste litt” og likevel vĂŠre i hjertestans
  • du ikke skal vente for lenge hvis pusten er unormalagonal respirasjon = start HLR
En trygg formulering i stasjon er:“Pasienten er bevisstlþs og har ikke normal pust. Gispende eller agonal respirasjon regnes ikke som normal pust. Jeg varsler og starter HLR.

Hvorfor bruker vi 30:2?

HLR hos voksne utfÞres som 30 brystkompresjoner og 2 innblÄsninger. Dette kalles 30:2-forholdet.
Grunnen er at kroppen ved hjertestans trenger to ting samtidig:
  • sirkulasjon → blod mĂ„ presses rundt i kroppen
  • ventilasjon → oksygen mĂ„ komme ned i lungene
Brystkompresjonene er den viktigste delen, fordi de holder en viss blodstrÞm i gang til hjerne og hjerte. InnblÄsningene tilfÞrer oksygen. Forholdet 30:2 er laget for Ä gi mest mulig kompresjoner, men samtidig nok ventilasjon til at blodet fortsatt kan frakte oksygen.

Hvorfor starter vi med kompresjoner?

Hos voksne skyldes hjertestans ofte et problem i selve hjertet. Da finnes det ofte fortsatt litt oksygen i blodet de fÞrste minuttene. Derfor starter man med kompresjoner fÞrst, for Ä fÄ dette blodet raskest mulig ut til hjerne og hjerte.
Det er ogsÄ derfor man ikke skal bruke lang tid pÄ innblÄsningene eller ha lange pauser mellom kompresjonene.

Hvorfor bare 2 innblÄsninger?

Hvis man bruker for mye tid pÄ ventilasjon, blir pausene i kompresjonene for lange. Da faller sirkulasjonen raskt. Derfor er mÄlet:
  • mange nok kompresjoner til Ă„ holde blodstrĂžmmen i gang
  • korte, effektive innblĂ„sninger
  • minst mulig pause mellom dem

Unntak

Ved hjertestans som skyldes hypoksi (for lite oksygen i kroppen), er ventilasjon enda viktigere. Det gjelder sĂŠrlig ved:
  • drukning
  • kvelning / luftveisstopp
  • barn
Da starter man med 5 innblÄsninger fÞrst fÞr videre HLR.

Unntak og spesielle situasjoner

De vanlige hovedreglene ved HLR hos voksne er 30 brystkompresjoner og 2 innblÄsninger, men noen situasjoner er viktige Ä kjenne til fordi de avviker litt.

Drukning og kvelning

Ved hjertestans som skyldes drukning eller kvelning / luftveisobstruksjon (blokkering i luftveiene), er hovedproblemet ofte hypoksi (for lite oksygen i kroppen).
Da skal HLR innledes med 5 innblÄsninger fÞrst, fÞr du fortsetter med vanlig HLR.
Grunnen er at pasienten ofte fĂžrst og fremst mangler oksygen. Da blir ventilasjon ekstra viktig helt i starten.

Barn

Hos barn skyldes sirkulasjonsstans ofte ogsÄ hypoksi (oksygenmangel). Derfor er innblÄsninger viktigere hos barn enn hos voksne.
Det viktigste du mÄ kunne her, er:
  • HLR hos barn innledes med 5 innblĂ„sninger
  • Helsepersonell bruker vanligvis 15:2 hos barn
  • Legfolk fĂžlger ofte standard 30:2
  • Brystkassen skal trykkes ned omtrent 1/3 av brystkassens dybde
PÄ denne siden handler det om voksne, sÄ barn trenger bare Ä nevnes kort som et unntak.

Gravide

Hos en gravid pasient startes HLR pÄ vanlig mÄte. Hvis den gravide er over omtrent 20. svangerskapsuke, bÞr hÞyre hofte lÞftes litt opp slik at magen heller noe mot venstre side.
Dette gjÞres fordi livmoren kan trykke pÄ store blodÄrer og redusere tilbakestrÞmningen av blod til hjertet. (Vena cava syndrom)
Til eksamen holder det som regel Ă„ vite at:
  • HLR startes som vanlig
  • graviditet mĂ„ meldes fra om ved varsling
  • leie kan justeres for Ă„ bedre sirkulasjonen

To hjelpere

Hvis dere er to som hjelper:
  • Ă©n komprimerer
  • Ă©n ventilerer og gjĂžr seg klar til Ă„ overta
  • dere bĂžr bytte omtrent hvert 2. minutt
Grunnen er at kompresjoner er tungt, og kvaliteten fort blir dÄrligere nÄr man blir sliten.
Â