Fremmedlegemer

Håndtering av luftveier: fremmedlegeme i luftveiene

Når et fremmedlegeme setter seg fast i luftveiene, kan situasjonen raskt bli livstruende. Tiltak avhenger av om luftveiene er delvis eller helt blokkert, og om personen er våken eller bevisstløs.

Rask vurdering og riktige førstehjelpstiltak er avgjørende for å gjenopprette frie luftveier.

Denne prosedyren gjelder voksne og barn over 1 år.

Hos gravide skal det brukes bryststøt/brystkompresjoner i stedet for bukstøt.

Indikasjon

Mistanke om fremmedlegeme i luftveiene hos voksne og barn over 1 år, enten ved delvis eller total blokkering. Typiske tegn kan være plutselig hoste, pustevansker, manglende evne til å snakke, panikk, at personen tar seg til halsen eller utvikler cyanose.

Mål

Å raskt gjenopprette frie luftveier, sikre tilstrekkelig oksygentilførsel og forebygge bevisstløshet, hypoksi og hjertestans. Etter vellykket behandling skal personen vurderes av kvalifisert helsepersonell.

Hvis du vil ha den enda strammere og mer lik VAR-språk, kan den også stå slik:

Forberedelse og utstyr

Prosedyren krever i utgangspunktet ikke utstyr, fordi tiltak må iverksettes umiddelbart. Eventuelle rene engangs beskyttelseshansker kan brukes dersom de er lett tilgjengelige, men man skal ikke bruke tid på å lete etter utstyr. Ved mistanke om fremmedlegeme i luftveiene er rask handling viktigere enn forberedelser.

Bukstøt og ryggslag krever ikke utstyr.

Ved delvis blokkering av luftveiene

Be personen om å hoste kraftig gjentatte ganger. Snakk rolig, tydelig og bestemt, og oppmuntre personen til å fortsette å hoste så lenge det fortsatt kommer luft forbi.

Kraftig hosting er det mest effektive tiltaket ved delvis luftveisblokkering, fordi det skaper høyt trykk i luftveiene og ofte får fremmedlegemet til å løsne og hostes ut.

Ved total blokkering av luftveiene hos våken person

Dersom personen ikke får hostet, snakket eller pustet, må du veksle mellom 5 ryggslag og 5 bukstøt.

Gi først 5 bestemte ryggslag midt mellom skulderbladene.

Dersom dette ikke løsner fremmedlegemet, gir du 5 bukstøt ved å stå bak personen, plassere hendene mellom navlen og brystbeinspissen og støte inn og oppover.

Fortsett å veksle mellom ryggslag og bukstøt til fremmedlegemet løsner eller personen blir bevisstløs.

Det kan hjelpe at personen bøyer seg fremover eller holder hodet lavt.

Ved total luftveisblokkering og bevisstløshet

Dersom personen blir bevisstløs, skal du varsle eller få noen andre til å varsle med en gang.

Start deretter HLR med 30 brystkompresjoner.

Før hver serie med 2 innblåsninger skal du se etter om det ligger et synlig fremmedlegeme i munnen.

Fortsett med HLR til profesjonell hjelp overtar, eller til personen våkner.

Etterarbeid

Etter hendelsen skal du utføre håndhygiene og rapportere muntlig hva som har skjedd. Personen skal alltid tilses av lege etter vellykket behandling, fordi både bukstøt og brystkompresjoner kan gi alvorlige indre skader. Videre oppfølging er viktig for å sikre at eventuelle komplikasjoner blir oppdaget og vurdert.

Observasjoner

Ved mistanke om fremmedlegeme i luftveiene må du raskt observere om personen hoster, kan snakke og klarer å puste. Hoste er en refleksreaksjon, og en person med delvis blokkering vil ofte fortsatt kunne hoste og trekke noe luft. Dersom personen ikke kan hoste, snakke eller puste, er luftveisblokkeringen sannsynligvis total, og livreddende tiltak må startes straks.

Det er også viktig å kontrollere om det finnes fremmedlegemer i munn og svelg. Ved HLR skal munnen kontrolleres før hver serie med to innblåsninger, for å unngå at et fremmedlegeme blåses lenger ned i luftveiene.

Dette er den nye, ryddige versjonen av blokkene vi allerede har vært innom. Det er denne jeg ville brukt som grunnlag videre.

Teori

Fremmedlegeme i luftveiene

Et fremmedlegeme i luftveiene kan gi alt fra lett pustebesvær til en akutt livstruende situasjon. Når noe setter seg fast i luftveiene, vil personen ofte reagere umiddelbart. Typiske tegn er at personen blir panisk, tar seg til halsen og får rennende øyne eller tårene spretter. Videre tiltak avhenger av om luftveiene er delvis eller fullstendig blokkert.

Delvis blokkering av luftveiene

Ved delvis blokkering kommer det fortsatt luft forbi fremmedlegemet. Personen vil derfor som regel kunne hoste, harke, puste og ofte også snakke, selv om dette kan være vanskelig. Hoste er kroppens viktigste og mest effektive forsvar i denne situasjonen, fordi kraftige hostestøt kan skape nok trykk i luftveiene til å løsne fremmedlegemet og få det opp.

Tiltaket er først og fremst å berolige personen og oppfordre til å hoste så kraftig som mulig flere ganger. Rolig, tydelig og bestemt kommunikasjon er viktig for å skape trygghet og samarbeid. I noen tilfeller kan man forsøke å hjelpe med slag mellom skulderbladene, og hos enkelte kan en kombinasjon av ryggslag og bukstøt være nødvendig.

Ryggslag og bukstøt skal ikke brukes på personer som er bevisstløse, synlig gravide eller barn under 1 år.

Fullstendig blokkering av luftveiene

Ved fullstendig blokkering kommer det ikke luft forbi fremmedlegemet. Personen klarer da ikke å hoste effektivt, snakke eller puste. Dette er en akutt livstruende situasjon. Personen blir ofte raskt cyanotisk, altså blålig i ansiktet, på grunn av oksygenmangel. Hvis ikke luftpassasjen gjenopprettes, vil personen miste bevisstheten og dø i løpet av få minutter.

Dersom du forsøker å gi innblåsninger og ikke får luft i personen, må du tenke på at et fremmedlegeme kan blokkere luftveiene. Da skal du se etter om det finnes synlige fremmedlegemer i munnen. Et fast fremmedlegeme kan fjernes med fingrene dersom det er lett synlig og lett å få tak i. Man skal ikke lete blindt med fingrene, fordi dette kan skyve fremmedlegemet lenger ned. Flytende innhold som blod, slim eller oppkast kan fjernes ved å vende hodet til siden og tørke ut av munnen.

Når fremmedlegemet er fjernet, må du undersøke om personen har frie luftveier og puster. Dersom personen er bevisstløs og ikke puster normalt, startes standard HLR med 30 brystkompresjoner og 2 innblåsninger.

Ryggslagmetoden

Ryggslag brukes for å skape en kraftig mekanisk påvirkning som kan løsne fremmedlegemet. Slagene skal gis raskt og bestemt midt mellom skulderbladene. Målet er å skape en hoste-lignende effekt som driver fremmedlegemet oppover mot munnen.

Metoden utføres ved å gi fem hurtige og kraftige slag med flat hånd mellom skulderbladene. Dersom fremmedlegemet ikke løsner, kan ryggslag gjentas. Det er ofte lettere å få fremmedlegemet opp dersom personen holder hodet lavt eller bøyer seg fremover.

Bukstøtmetoden

Bukstøt brukes når ryggslag alene ikke er nok til å løsne fremmedlegemet hos en våken person med total luftveisblokkering. Ved bukstøt presses mellomgulvet oppover, brystkassen blir mindre, og luft tvinges ut av lungene. Dette skaper en hoste-effekt som kan løsne fremmedlegemet og drive det opp i munnen.

Metoden utføres ved at man står bak personen, legger armene rundt kroppen mellom navlen og brystbeinspissen, folder hendene sammen og gir fem støt innover og oppover. Dersom fremmedlegemet ikke løsner, gjentas bukstøtene og det veksles videre mellom ryggslag og bukstøt.

Hvis personen sitter i stol og det er vanskelig å favne rundt bakfra, kan samme prinsipp utføres fra forsiden. En alternativ fremgangsmåte er å sette seg skrevs over bena til personen, plassere håndbaken mellom navlen og brystbeinsgropen og gi støt innover og oppover. Også her vil det ofte hjelpe at personen bøyer seg fremover eller holder hodet lavt.

Spesielt for spedbarn og små barn

Små barn har økt risiko for fremmedlegeme i luftveiene fordi de ofte putter ulike gjenstander i munnen. De fleste barn som aspirerer fremmedlegemer er mellom 1 og 3 år. Håndteringen hos små barn skiller seg fra voksne, og særlig hos spedbarn skal bukstøt ikke brukes.

Hos våkent barn brukes ryggstøt og bryststøt. Barnet legges i fanget med hodet lavere enn brystkassen. Ved ryggstøt ligger barnet med ryggen opp, og ved bryststøt ligger barnet med magen opp. Det gis fem slag mot ryggen og deretter fem støt mot brystkassen. Hos spedbarn er det viktig å støtte hodet godt når barnet ligger på ryggen. Barnet snus mellom mageleie og ryggleie ved at man støtter bryst og mage med én hånd og nakke og rygg med den andre. Hvis fremmedlegemet ikke kommer opp, må slagene eller støtene utføres kraftigere. Man må hele tiden kontrollere om fremmedlegemet er kommet opp i svelget eller munnen.

Hvis barnet blir bevisstløst, startes HLR så fort som mulig. Spedbarn og barn skal ligge på hardt underlag under HLR, for eksempel bord eller gulv. Hos spedbarn kan det være nødvendig å støtte opp rundt hodet med tøy eller lignende, slik at hodet ligger rolig under kompresjoner og innblåsninger.

Spesielt for for gravide

Etter vellykket behandling

Selv om fremmedlegemet ser ut til å være fjernet og personen virker bedre, er hendelsen ikke nødvendigvis over. Etter slike episoder kan det oppstå komplikasjoner. Hos barn er lungebetennelse den vanligste komplikasjonen i etterkant. Det kan også oppstå mer alvorlige komplikasjoner som atelektaser eller pneumotoraks. Hvor alvorlig situasjonen blir, avhenger blant annet av hvor fremmedlegemet satt, og hvor lang tid det tok før det ble fjernet.

Tidlig gjenkjenning av problemet og rask oppstart av førstehjelp kan redusere risikoen for komplikasjoner. Dersom personen etterpå fortsatt hoster, har svelgevansker eller føler at noe sitter fast i halsen, skal vedkommende vurderes medisinsk. Det er også viktig å huske at bukstøt og brystkompresjoner i seg selv kan forårsake alvorlige indre skader. Derfor bør alle som er vellykket behandlet med disse tiltakene undersøkes av kvalifisert helsepersonell i etterkant.

Bevissthet, luftveier og åndedrett

Før HLR startes, må personens bevissthet undersøkes, luftveiene åpnes og åndedrett vurderes. Det er også viktig å varsle tidlig. For legfolk anbefales det å varsle før luftveier og pust undersøkes.

Bevissthet

Bevissthet vurderes ved å prøve å få kontakt med personen gjennom tilrop og forsiktig risting. Man skal snakke til personen og forsøke å få respons. Det er viktig å kunne kjenne igjen normal pust, fordi det gjør det lettere å oppdage unormal pust og agonale gisp. Agonal respirasjon er pressende, uregelmessige og etter hvert overfladiske gisp, og skal ikke tolkes som normal pust. Ved agonal respirasjon skal HLR startes.

En person som reagerer på tiltale, har fortsatt sirkulasjon og puster, men må observeres nøye fordi tilstanden raskt kan forverres. En person som ikke reagerer på rop eller forsiktig risting, regnes som bevisstløs. Ved bevisstløshet er neste trinn å etablere og opprettholde frie luftveier.

Frie luftveier

En våken person holder normalt luftveiene åpne selv. Hos bevisstløse kan tungen falle bakover i svelget og hindre luftpassasje. Derfor må luftveiene åpnes aktivt.

Standardteknikken er å bøye hodet varsomt bakover med én hånd på pannen, samtidig som haken løftes frem med to fingre under hakespissen. Dette åpner luftveiene og gjør det mulig å vurdere om personen puster. En svelgtube kan i noen situasjoner bidra til å holde luftveiene frie.

Åndedrett

Når luftveiene er åpnet, må man se, lytte og kjenne etter pust i inntil 10 sekunder. Dette gjøres ved å holde kinnet nær personens nese og munn, samtidig som man ser om brystkassen hever seg, lytter etter pustelyder og kjenner etter varm luft fra nese og munn.

Hvis personen puster normalt, legges vedkommende i stabilt sideleie. Hvis personen er bevisstløs og ikke puster normalt, skal det varsles og startes HLR.