Tema 1: Legemidler - Introduksjon

➡️ Viktig: Klassifisering skjer enten ut fra innhold eller bruksområde.

• Kosttilskudd (vitaminer, mineraler, urter) reguleres som næringsmidler og følger matregelverket.

• Homøopatiske legemidler er klassifisert som legemidler og følger legemiddelregelverket.

Myndigheter – hvem gjør hva?

• (tidligere Statens legemiddelverk)

• Ansvar:- definere og klassifisere legemidler-

• fastsette priser-

• vurdere refusjon-

• overvåke bivirkninger-

• godkjenne markedsføring-

• føre tilsyn med produksjon og salg- vurdere byttbarhet (medisinbytte)

Virkestoff og preparatnavn

• Virkestoff = den aktive, kjemiske komponenten-

• Preparatnavn = handelsnavn (navn produsenten gir)

• Paracetamol = virkestoff
• Paracet, Panodil, Pamol = preparatnavn

• Xylometazolin = virkestoff
• Otrivin = preparatnavn

---

Medisinbytte

• Medisinbytte i apotek er pålagt

• Godkjennes av DMP

1. ha samme virkestoff i likeverdig styrke

2. ha samme legemiddelform

Biotilsvarende legemidler (biosimilars)

• Kopier av biologiske legemidler etter patentutløp

• Kan ikke være helt identiske (produseres i levende celler)

• Mer komplekse enn syntetiske legemidler

Reseptpliktige:

• Gruppe A: narkotiske legemidler

• Gruppe B: vanedannende legemidler

• Gruppe C: øvrige reseptpliktige

Reseptfrie:

• Kan selges uten resept i godkjente pakninger og styrker.

• Er ment for kortvarig egenbehandling ved lette og gjenkjennelige plager.

• Bruk forutsetter at pasienten kan:
• kjenne igjen symptomer
• følge anbefalt dosering
• stoppe og søke hjelp ved manglende effekt eller forverring

• Paracetamol:
• små pakninger → reseptfritt
• store pakninger → reseptpliktig

Uregistrerte legemidler

• Legemidler uten markedsføringstillatelse (MT) i Norge.

• Dette kan skyldes at legemidlet er nytt, ikke søkt/godkjent i Norge, eller at det ikke markedsføres her.

Legemidler for sjeldne sykdommer (orphan drugs)

• Legemidler som er utviklet for sjeldne sykdommer

• Sykdommen rammer færre enn 5 av 10 000 personer

• Ofte svært kostbare

• Kan være livsviktige

Resept, rekvisisjon og rekvirering

• Resept: bestilling til én bestemt pasient

• Rekvisisjon: bestilling til institusjon

• Rekvirering: all bestilling (muntlig, skriftlig, elektronisk)

Ekspedisjon (i apotek)

• Farmasøytisk kontroll (kontroll av resept/rekvisisjon og vurdering av sikker/korrekt bruk)

• Klargjøring og utlevering i henhold til resept/rekvisisjon

Gyldighet av resepter

• Vanlig resept: 1 år (fra utstedelsesdato)

• Hormonell prevensjon (p-piller m.m.): 3 år

• Antibiotika til mennesker: 10 dager
• unntak: kan ha lengre gyldighet ved blå resept eller helseforetaksfinansiert resept, og ved særlige grunner

Refusjonsordninger

• Brukes ved kronisk sykdom/tilstand og langvarig behandling (behov i minst 3 måneder i løpet av 12 måneder, ikke nødvendigvis sammenhengende).

• Refusjon gis enten som:
• forhåndsgodkjent stønad (bestemte diagnoser/legemidler), eller
• individuell stønad (må søkes).

• betaler egenandel

• når egenandelstaket → frikort

• (fra 1. januar 2026: egenandel på blå resept beregnes som 60 %, maks 400 kr per utlevering).

• Prevensjon: støtte for personer under 22 år (til og med måneden før fylte 22).

• Infertilitetsbehandling

• Bandasjemateriell/medisinsk forbruksmateriell m.m.

• H-reseptlegemidler (H = helseforetaksfinansierte legemidler brukt utenfor sykehus, f.eks. enkelte kreftlegemidler).

Orale legemidler (tabletter)

• enkle å dosere

• god holdbarhet

• vanligste administrasjonsform

• Tabletter skal bare deles når de er ment for deling (ofte delestrek, men sjekk også pakningsvedlegg/Felleskatalog).

• Enterotabletter og depot-/modifisert frisetting skal som hovedregel ikke knuses eller tygges.

Enterotabletter (gastroresistente)

• Har et belegg som beskytter mot magesyre

• Løses først opp i tarmen

• Brukes når:

• virkestoff irriterer mageslimhinnen, eller

• virkestoff brytes ned av magesyre

Depottabletter (retard / depot / «modifisert frisetting»)

• Frigir virkestoff gradvis over tid

• Gir ofte:
• jevnere effekt over tid
• færre doseringer (ofte 1 gang daglig)

• Unntak: noen depotpreparater kan deles/åpnes – dette står i pakningsvedlegg/Felleskatalog.

Brusetabletter

• Løses opp i vann før inntak

• Praktisk ved svelgevansker

• Hele væskemengden må drikkes

Smeltetabletter

• Løses raskt opp på tungen

• Kan tas med eller uten vann

• Praktisk ved svelgevansker

• Ofte tilsatt smak (vanlig hos barn)

Resoribletter (sublingvaltabletter)

• Legges under tungen

• Tas opp via munnslimhinnen

• Fordel:
• rask effekt
• kan i stor grad omgå førstepassasje i lever (særlig sammenlignet med svelging)

Miksturer (flytende legemidler)

• Peroral flytende legemiddelform

• Vanlig hos barn og eldre

• Doseres ofte i mg/ml

• Skal måles med:
• doseringssprøyte, målebeger eller måleskje

Oppløsning vs suspensjon

• Oppløsning: virkestoff er løst i væsken

• Suspensjon: partikler synker → må ristes før dosering

Legemidler til inhalasjon

• Virker hovedsakelig lokalt i luftveiene

• Brukes ved astma og KOLS

• inhalasjonsaerosol (spray)

• pulverinhalator

• inhalasjonsvæske via nebulisator

Korrekt bruk av inhalasjonsaerosol (spray)

1. Rist beholderen

2. Pust rolig ut

3. Lepper tett rundt munnstykket

4. Start rolig innpust → utløs dose

5. Pust rolig og dypt inn

6. Hold pusten noen sekunder

7. Pust rolig ut

• Kammer/spacer kan brukes ved koordinasjonsproblemer.

• Pulverinhalator: kort og kraftig innpust, og ikke pust inn i inhalatoren.

Hudpreparater: salve, krem, lotion, gel

1. Gel

2. Lotion

3. Krem

4. Salve

• «Vått på vått – tørt på tørt» (tommelfingerregel)

• Salve er ofte best på tørr hud

• Dosering er ofte upresis

• Opptak påvirkes av hudområde (tynn hud gir ofte mer opptak, f.eks. ansikt/lyske)

Plaster (transdermale legemidler)

• Kan gi lokal effekt (f.eks. enkelte antiinflammatoriske plaster) eller systemisk effekt (transdermale plaster).

• Brukes når man ønsker jevn tilførsel over tid, og når peroral behandling er vanskelig.

Viktig i praksis (sykepleier-fokus)

• Sjekk alltid:
• hvilket plaster (virkestoff/styrke)
• dato og klokkeslett for påsetting
• skifteintervall (står i pakningsvedlegg)
• hvor plasteret sitter (rotasjon av hudområde)

• Huden skal være ren, tørr og uten sår. Unngå krem/olje der plasteret skal sitte.

• Varme øker opptaket → unngå varmepute, badstue, feber/varme direkte på plasteret (kan gi overdose ved opioidplaster). (felleskatalogen.no)

• Fjern alltid gammelt plaster før nytt settes på (dobbeltdosering er en klassiker).

Eksempler på systemiske plaster

• Fentanyl- og buprenorfinplaster (sterke opioider)

• Nitroglyserinplaster (angina)

• Østrogen-/prevensjonsplaster

Sikkerhet (ekstra viktig)

• Dokumenter: påsettingstid, sted på kroppen, styrke og signatur.

• Opioidplaster: vurder sedasjon/respirasjon, obstipasjon og fallrisiko, og vær obs på interaksjoner. (felleskatalogen.no)

• Kassering: brett plasteret med klebesiden mot klebesiden og kast i henhold til lokale rutiner.

Øyedråper

• Lokal effekt i øyet

• Holdbarhet etter åpning er ofte 4 uker, men kan variere → sjekk pakningsvedlegg.

• Oppbevaring: noen i romtemperatur, noen i kjøleskap → sjekk pakningsvedlegg.

• Lett kontaminering → hygiene viktig

Nesespray

• Lokal effekt i neseslimhinnen

• Brukes ved allergi og nesetetthet

• Noen nesepreparater kan også gi systemisk effekt (avhenger av virkestoff og dose)